onsdag 24. mars 2010

Cupido

Det merkelige at to nr av det lå i en eske med dårlige bøker som en slags påminnelse for meg selv henger antagelig sammen med at hun sto på bar bakke.
Totalt.
Astris dagbok var funnet.

Og når du bygger livet ditt totalt på at du er en medsammensvoren med din mor.
For å lage en bedre verden.
Som har gjennomskuet falskheten osv.

Og tror at i det minste henne kan du stole på.

Kupp, jeg dør.

Jeg kjenner ekkoet av henne.
Og jeg skjønner mennesker som føler livet sitt brutt i to under oppvåkningen om at Jesus var et menneske.

Astri gjorde enhver trygghet umulig.

Det å skjønne at bestemor farget sin mors gårdsinstrumenter svarte, og gjorde en stolthet av sin Rise-navnlikhet.
Og å vite at du er en medsammensvoren og spille Skyggebildet i en ekstremt lang mengde år.

Og så finne ut at din forgjenger ligger begravd i kjelleren.

Moren min var antagelig den eneste som virkelig visste hvem Mathias var.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar