Hva betyr dette?

Jo, det betyr at Potterbøkene er avsløringen om kvinnenes mord på Osiris rundt 1500 f.kr.
Med den interessante vinklingen: Vi Har Endelig Klart Det.

Jødedommen kommer til å rase sammen som en dinosaur på Påskeøya.
Muslimene er avslørt som Nefertetis-balansering. Og jeg var ikke den som så det poenget.
Yoko derimot. Hold kjeft Dara.
Kristendommen har kun en farsskikkelse og det er Paven.
Paven er idag en desillusjonert tysk nazist med en tragisk innsikt om Døden lysende ut av øynene.
Muslimene og Asia er dessuten for en stor del så mentalt skakkk-kjørt at veien til utnyttelse er mildt sagt behagelig og enkel.
Kun en person har stått igjen og forkynt Osiris og det er Bowie, sett som den siste resten av det kvinnelige opprøret og England som noe som i egentlig forstand har falt.

Men er det mulig å Klare Noe uten en skyldserkjennelse?

Harry Potter som John Lennon

Betydningen blir da ganske opplagt.
Det er et forsøk på å hjelpe de stakkars mennene som sitter igjen.

For kvinnene har nemlig klart seg.
De har til og med begynt å samarbeide med muslimene.
Selv jødene har kommet seg over kneika.

Men stakkars lille John sitter i en liten stue i Liverpool og venter på pappa Frank som skal sende ham på mordoppdrag.

Han kommer aldri John.

Frank Sinatra er selvfølgelig faren min

Som ble provosert med sine feminine sider så lenge jeg kjente ham til en slik grad at han til slutt stort sett spiste tørrfisk.

Det var en spøk pappa.

Poenget er selvfølgelig at dette ikke sier noen ting som helst om menn og deres mannlige eller feminine sider.
Det viser kun at kvinner befinner seg overfor et mulig valg som de nekter å ta.
Og at Frank belyser dette på en glimrende måte.
Han kan stå i sin posisjon i 200 år uten problemer, slik faren min også kunne det.

Og stående i den kampen, som moren min er et eksempel på, inntas et Foraktfullt Mannlig Ståsted.
Kun holdt oppe med en klokketro på venninner og Heksa som virkelighet.

Frank Sinatra er sånn sett den eneste virkeligheten for kvinner stående overfor dommedag.
En dommedag som aldri kommer.
Det finnes nemlig ekstremt mange venninner.
Det finnes hekser gjemt i hver mørke og gamle stue, og det er stadig nye rekrutter. Faktisk har troen på Heksa via Yoko utviklet seg til et verdensomspennende fenomen.

Kvinnene er ikke redd Frank Sinatra selvfølgelig, ettersom de ser seg selv.
De burde imidlertid være redde.
Slik de fleste menn blir i en traktor-lesbe bar.

Rart å tenke over

Malingen av gangen hos moren min i hvit sykehusfarge var antagelig det som knekte henne (jeg regner med at den som gjorde det handlet på oppdrag, som igjen vil si at det skjedde en overstyring, og ikke som forberedelse til å starte en butikk her).
Og det som psykisk tar knekken på meg er mine nye briller. Som jeg bare kan skimte skjedde via manipuleringer.
I det minste er det jeg skriver for tiden mildt sagt forvirrende. Og jeg kan anta at det er en viss sannhetsgehalt i tanker som f.eks: "Frank Sinatra var involvert i mordet på Brian Jones, fordi hans mannlige stolthet var totalt skakkjørt i løpet av 60-tallet", "Harry Potter er John Lennon, og bøkene om ham er skrevet av mennesker involvert i terrorisme".

Jeg hadde ikke ikke umiddelbart kommet med slike spekulasjoner uten det som skjer rundt meg.
Jeg er veldig taknemmelig.
Men jeg har allikevel mistanke om at visse mennesker er adskillig mer syke enn meg.

...

Vi får se hvor lenge jeg holder ut.

...

Jeg synes moren min er en helt.

...

Jævla jødesvin.
Den ideen fikk jeg forresten via koblingen mellom Cheez Doodles og gruppa Residents. Lezidents (med øye-epler som dent-føde), deres organisasjon Cryp-Tic Organization, albumet Animal Lover da deres gamle samarbeidspartner bombet monumentene over deres eget selvmord. Etter å ha laget det sårede og vonbråtne albumet Demons Dance Alone.

Noen burde antagelig holde meg borte fra Iggy, Ramones, Lou Reed og Residents.
Men jeg hører på disse menneske kun fordi jeg er en god kristen for faen.
Jeg ser dessuten svært lite på amerikanske filmer.
Nok til å overleve et par dag til.

I have a deam Martin

Leally Yoko?
What is youl deam?

I dleam about a comministic levolution!

Looooooooal!

lokkandloll!

Lightonmama!
Kidding aside:
Listen to the Stalin.
The song Romantist.
Can't you hear what they are singing?

Lommantikken e død?

Nei.

Hm

Marin Luther King ble drept i 1968 fordi Dean Martin var avslørt som en beundrer av domina-kvinner.

Det burde tyde på at muslimene var inne i bildet rundt 1962.
Dylan på telefon til Mekka: "Hello? Ali Babba? We have got a man interested in Strong Women over here. Can you please take over the contigent? We are dead as you know".

Diamanda Galas' problem.....

(Ja sønn?)

Er at hun gikk inn i rollen som Diamant-kvinnen.
Og hun gikk videre inn i aidsproblematikken med ondskapens grunnlag.
Hun var antagelig den eneste som kunne gjøre det.

De førte til at virus-sprederne ble interessert i henne.
Hun ble dratt inn i 11 Sept konstellasjonen.

Årsaken til albumet Defixiones, Will And Testament fra 2003.
Selv det hardeste og sorteste av det gudommelige kan se det håpløse med menneskeheten.

Dean Martins problem....

(Ja, mamma?)

Er at han virkelig er Martin Whore-King.
Dvs positivt sett fra et kvinnelig ståsted så er han en beundrer av de sorteste sidene av kvinnene.
Men Dean Martin er italiener og kattelsker.
Utgangspunktet er ganske håpløst.
Og det Dean grep fatt i var en skjult beundring for japanerne.

Det skjedde i 1948 på Bob Hope show.
Og der sang han Everybody Loves Somebody Sometimes.
Sammen med On A Slow Boat To China.

Bob Dylan er opppvåkningen om dette traumet og forståelsen av konstellasjonen Frank Sinatra, Dean Martin og Sammy Davis Jr.
Ikke minst fordi Dean Martin i 1962 lagde et album med direkte kjærlighetsærklæring til Frankrike og franske kvinner.
Dylans lilla fingre på Highway 61 er en henspilling til låta Deep Purple.
Som fører til Hendrix' låt Purple Haze og den avslutningsvise "forståelsen" med gruppa Deep Purple.
Låta Deep Purple ble sunget av Dean Martin på Martin & Lewis Show i 1952.
Det samme året ble en sang av Lew Douglas, Luther King Laney og Roy Rodd sunget.
Why Don't You Belive Me.

En kjærlighetsærklæring til den sorte kvinnen er et vanskelig tema.
Men ikke bare den sorte kvinnen.
Afrikanske kvinner er ikke noe værre enn hvite, røde eller gule.
Problemet ble at negerhat gjorde en link mot Asia nødvendig.
Omtrent slik en Osiris søkte mot Kina så gjorde Dean Martin det samme.
Yoko ble ansatt av Dylan for å poengtere dette.

I 1964, 16 år etter at den utrolig bra låta ble fremført på Bob Hope Show våger Dean Martin å vedkjenne seg sangen og temaet.
Dean Martins drink inneholder historien om Vampira, Bettie Page og diverse Voodoo kvinner og femme fetales.
Nico er derimot ingen person Dean Martin ville ha funnet noen interesse av.
Men Dylans poeng er forståelig.

Dean Martin hadde funnet interesse i den japanske kvinnen.
Og Japan hadde angrepet Usa.
Temaet var umulig.
Men positivt sett var det en tilnærming til det værste såret for Usa, bombingen med atomvåpen.

Dean Martin lagde flere versjoner av Everybody.
En italiensk.
En fransk.
En spansk.
Og en japansk.
Men som en utforskning av kvinners sorte sider blir dermed Japan et blindspor.
Og sett mot 60-tallets dramatiske hendelser, bl.a mordet på Martin Luther King blir det et sammensurium som totalt har tilsløret temaet på annen måte enn den japanske kvinnen som en Total Domina.
Yoko har blitt Osiris. Sett som en flukt vekk fra problematikken mellom sorte og hvite.

Har jeg fortalt denne spøken før?

(Ja, men ikke her)

Frank Sinatra sa engang at The Rat Pack hadde en italiener, en jøde og en sort mann etc og at kun en ting manglet i hans kortstokk.

Men hva?

Frank Sinatra var bare en cover-up.
Det manglet en kvinne.

Isis hadde en søster vet dere...

Og vi kan bruke det bildet til å beskrive et kvinnelig grunnlag.
Diamanda Galas.

Hun er, som Elvis foreslår, fra "Sør Afrika".
Og hun er ikke interessert i Ass-Licking som dere Overfladiske Moralistene finner så avskyelig.

Hvorfor fungerte ikke konstellasjonen med deg, Pricilla og Yoko Elvis?

Nei....
Kona syntes det var greit med utroskap.
Hun godtok selv rollen som tradisjonell husmor.
Hun ville godtatt totalt sølibat faktisk.
Men du vet. Løvinnen og Zebraen liker seg ikke så veldig godt i hverandres selskap.
Zebraen gir faen.

Nemlig.
Og det er ikke mulig å overbevise den om Løvinnens fantastisk nyttige funksjon.
Det dreier seg om total trygghet kontra total ubeskyttethet.
Eller det kan også beskrives med den gamle innelåste nazibestemoren på besøk til Mai Violence (if I got a hundred guards around me).