Frank Sinatra er selvfølgelig faren min

Som ble provosert med sine feminine sider så lenge jeg kjente ham til en slik grad at han til slutt stort sett spiste tørrfisk.

Det var en spøk pappa.

Poenget er selvfølgelig at dette ikke sier noen ting som helst om menn og deres mannlige eller feminine sider.
Det viser kun at kvinner befinner seg overfor et mulig valg som de nekter å ta.
Og at Frank belyser dette på en glimrende måte.
Han kan stå i sin posisjon i 200 år uten problemer, slik faren min også kunne det.

Og stående i den kampen, som moren min er et eksempel på, inntas et Foraktfullt Mannlig Ståsted.
Kun holdt oppe med en klokketro på venninner og Heksa som virkelighet.

Frank Sinatra er sånn sett den eneste virkeligheten for kvinner stående overfor dommedag.
En dommedag som aldri kommer.
Det finnes nemlig ekstremt mange venninner.
Det finnes hekser gjemt i hver mørke og gamle stue, og det er stadig nye rekrutter. Faktisk har troen på Heksa via Yoko utviklet seg til et verdensomspennende fenomen.

Kvinnene er ikke redd Frank Sinatra selvfølgelig, ettersom de ser seg selv.
De burde imidlertid være redde.
Slik de fleste menn blir i en traktor-lesbe bar.