Dean Martins problem....

(Ja, mamma?)

Er at han virkelig er Martin Whore-King.
Dvs positivt sett fra et kvinnelig ståsted så er han en beundrer av de sorteste sidene av kvinnene.
Men Dean Martin er italiener og kattelsker.
Utgangspunktet er ganske håpløst.
Og det Dean grep fatt i var en skjult beundring for japanerne.

Det skjedde i 1948 på Bob Hope show.
Og der sang han Everybody Loves Somebody Sometimes.
Sammen med On A Slow Boat To China.

Bob Dylan er opppvåkningen om dette traumet og forståelsen av konstellasjonen Frank Sinatra, Dean Martin og Sammy Davis Jr.
Ikke minst fordi Dean Martin i 1962 lagde et album med direkte kjærlighetsærklæring til Frankrike og franske kvinner.
Dylans lilla fingre på Highway 61 er en henspilling til låta Deep Purple.
Som fører til Hendrix' låt Purple Haze og den avslutningsvise "forståelsen" med gruppa Deep Purple.
Låta Deep Purple ble sunget av Dean Martin på Martin & Lewis Show i 1952.
Det samme året ble en sang av Lew Douglas, Luther King Laney og Roy Rodd sunget.
Why Don't You Belive Me.

En kjærlighetsærklæring til den sorte kvinnen er et vanskelig tema.
Men ikke bare den sorte kvinnen.
Afrikanske kvinner er ikke noe værre enn hvite, røde eller gule.
Problemet ble at negerhat gjorde en link mot Asia nødvendig.
Omtrent slik en Osiris søkte mot Kina så gjorde Dean Martin det samme.
Yoko ble ansatt av Dylan for å poengtere dette.

I 1964, 16 år etter at den utrolig bra låta ble fremført på Bob Hope Show våger Dean Martin å vedkjenne seg sangen og temaet.
Dean Martins drink inneholder historien om Vampira, Bettie Page og diverse Voodoo kvinner og femme fetales.
Nico er derimot ingen person Dean Martin ville ha funnet noen interesse av.
Men Dylans poeng er forståelig.

Dean Martin hadde funnet interesse i den japanske kvinnen.
Og Japan hadde angrepet Usa.
Temaet var umulig.
Men positivt sett var det en tilnærming til det værste såret for Usa, bombingen med atomvåpen.

Dean Martin lagde flere versjoner av Everybody.
En italiensk.
En fransk.
En spansk.
Og en japansk.
Men som en utforskning av kvinners sorte sider blir dermed Japan et blindspor.
Og sett mot 60-tallets dramatiske hendelser, bl.a mordet på Martin Luther King blir det et sammensurium som totalt har tilsløret temaet på annen måte enn den japanske kvinnen som en Total Domina.
Yoko har blitt Osiris. Sett som en flukt vekk fra problematikken mellom sorte og hvite.