Ka mus?

Myten Om Sisyfos fra 1942 kan sees som et fransk overlevelsesprojekt (i angrep mot Sartres Kvalmen fra 1938) i møte med en eventuell skyld i jødeutryddelsene.

1 - 2 - 3.
Herved bevist.

Det vil si at Camus er algerier, og derfor vet at muslimer finnes, og har en viss forståelse for Rudolph Hess.
Men bevisførselen er tvilsom.
En pyramide er ingen sannhet.

Dessuten er undersøkelsen av Kafkas forfatterskap samtidig, om enn bortatt fra den opprinnelige versjonen med en påstand om at Dostojevskij var en selvmorder, egentlig ikke mulig å forestille seg innenfor bokas rammer.

Eksistensialismen forgreners seg med Sartre og Camus som et spørsmål om det er mulig å leve etter jødeutryddelsene.
Men Sartres Kvalmen er heller ikke noe argument for at han er moralsk overlegen i forhold til Camus.
Men de to setter dermed, uangrepet, standaren for at jødeutryddelsene virkelig er Frankrikes skyld.

Det fører til en benyttelse av Kafka.
Sett som en beskrivelse av at vi alle på sikt kommer til å dukke under i forhold til Usa.
Spørsmålet er om det er mulig å lese Borges fra den vinklingen.
Eller Olafur Johann Sigurdssons Reiret.

Island er ganske fraværende på kartet.

Jew-ben Night-owen St-ates.

Big Ben er mulig å skimte som et engelsk foretagende, med en jødisk Benjamin som utfører.
Man blir ikke klokere av det.

Night-owen peker mot konsentrasjonsleirene.
Men Marx Brothers er mektige i sin humor på 30-tallet selv om de kan virke som allerede døde i et speilbilde av de europeiske jødenes situasjon. A Night In Casablanca er hevnlysten humor.
Men europeiske jøder eksisterer ikke for Marx Brothers.

Plasseringen av en Zimmerman innenfor frihetsstatuen i forbindelse med en amerikansk utgivelse av Theresa av Avilas selvbiografi leder mot R Zimmerman som en fortsettelse av Marx Brothers.
Men det å plassere noen inne i en hul statue er også mulig å forstå mot Levy plassert innenfor Nietzsches filosofi i Tyskland.

Nietzsche klarer å handskes jødedommen, kristendommen og Islam.
Han gir imidlertid faen i st Theresa.
Og problematikken kan sånn sett synes uvesentlig, hvis man ikke er katolikk.
Nietzsche er imidlertid protestant.
Og derfor uinteressant hvis man ikke er dette.
Iranere har imidlertid fattet interesse for hans filosofi ettersom de anser Also etc som ran av deres tro.

St Theresa av Avila kan synes interessant mot Frihetsstatuen, speilbildet i Calcutta, i Frankrike.
Dessuten er en litterær interesse i Don Quijote mulig som grunnlag for å minnes henne.
Jødene har sin St Louis. Og Stuck Inside A Pillbox osv fra Dylans side.
Men hun har ingen mulig vinkling mot Islam.
De kan ikke benytte henne direkte.
Heller ikke den franske st Therese.
En kobling mot Frihetsstatuen, pinsemenigheter og slaveri gir derimot en generell mulighet slik dagens samfunn er lagt opp.

Men St Theresa som utgangspunkt gir kun mening i en europeisk sammenheng.
Selv Nietzsche i Sils Maria kan forstå meningen.
En amerikaner har ikke denne muligheten, heller ikke en jøde eller en muhammedaner.

Men hennes person lever videre.
Av den enkle grunnen at St Theresa antagelig forholder seg til Jesus som egypter.
Hun er nærmere Thomasevangeliet i Afrika enn katolisismen.

Ap-O kryhet.

De tidlige kristne fram til år 400 begynte å bearbeide sitt forhold til jødene.
De skjønte at Maria-myten var en fiktiv fastholdelse til jødene ettersom Davidmyten var årsaken til at egypterne strandet i en Gt sammenheng.
Ved å lage sin egen Mariafortelling kan de sies å ha klart en viss avstandstagen, men ironien er for påfallende.

Den andre bearbeidelsen var Jesus som blind.
Sett som faraoen gjenoppstått eller som en vesentlig del av hans person.
David-fortellingen kan tilegnes eller fraskrives, men den forblir et spørsmål.

"Appelsin" er antagelig en fastholdelse av innsikten, men dermed også et evig spørsmål.
Ape, El-Elefant og Sin.
Brukt mot egypterne kan fortellingen vanskelig tolkes som noen bra ting, fra et uenforståendes ståsted.

Men problemet er at ståstedet, Israel mot Egypt ikke har vært mulig å forestille seg, på annen måte enn ved å vedkjenne at egypterne var skurker.
De hadde slaver.

Tilegnelse av slaveriet har vært utprøvd fra grekerne, romerne, amerikanerne til dagens konstellasjon.
Men årsaken til egypternes slavesystem er ikke mulig å skjønne annen som en prøvende tilnærming til den siden av deres rike.
Man er Nesten i Egypt hvis man har en slave.

Ape er kun mulig å skjønne ved Ku-jøden i Luxor.
O er kun mulig å skjønne ved Tut-Ankh Amon som en avslutning på egypternes gamle tro.
Men vi må se på dette i forhold til tre-enigheten, pyramiden og den utenforståendes vinkling.
Selv om Faraoen i seg selv er stor nok til å påstå at dobbelheten ved David er avklart.

Krypt betyr Kry betyr Hovmod.
Men vi vet at Faraoen, selv de største, ikke var så forferdelig kollosale.
Og Apen, selv en gorilla, er heller ikke så svær.
En negerkukk fører ikke til en Goliat med noen opplagt konsekvens.
King Kong verdenen sett som Asia og Usa sammenholdt gjør det heller ikke.
Israelernes storhet er ikke opplagt.

Kolossen er dermed Araberen.
Det vil si Neferteti.
Men han eller hun var ikke så diger.

Kun ved å si at Neferteti ikke hadde en vagina kan vi si at jødene hadde klart å lage en treenighet av Davidmyten.

Hadde jødene på ett tidspunkt kunnet si i fra?

F.eks "Jesus er Faraoen gjenoppstått! Og vi drepte ham."

Eller: "Dette er bare en konstruert fortelling, men grunnlaget er riktig nok."

Eller: "Negera knuller aper hahæhahæ!"

(Jeg er enig i at Ap-O-Crypt ikke er noen genial betegnelse eller et utsagn av verdi eller egentlig innsikt)