Jew-ben Night-owen St-ates.

Big Ben er mulig å skimte som et engelsk foretagende, med en jødisk Benjamin som utfører.
Man blir ikke klokere av det.

Night-owen peker mot konsentrasjonsleirene.
Men Marx Brothers er mektige i sin humor på 30-tallet selv om de kan virke som allerede døde i et speilbilde av de europeiske jødenes situasjon. A Night In Casablanca er hevnlysten humor.
Men europeiske jøder eksisterer ikke for Marx Brothers.

Plasseringen av en Zimmerman innenfor frihetsstatuen i forbindelse med en amerikansk utgivelse av Theresa av Avilas selvbiografi leder mot R Zimmerman som en fortsettelse av Marx Brothers.
Men det å plassere noen inne i en hul statue er også mulig å forstå mot Levy plassert innenfor Nietzsches filosofi i Tyskland.

Nietzsche klarer å handskes jødedommen, kristendommen og Islam.
Han gir imidlertid faen i st Theresa.
Og problematikken kan sånn sett synes uvesentlig, hvis man ikke er katolikk.
Nietzsche er imidlertid protestant.
Og derfor uinteressant hvis man ikke er dette.
Iranere har imidlertid fattet interesse for hans filosofi ettersom de anser Also etc som ran av deres tro.

St Theresa av Avila kan synes interessant mot Frihetsstatuen, speilbildet i Calcutta, i Frankrike.
Dessuten er en litterær interesse i Don Quijote mulig som grunnlag for å minnes henne.
Jødene har sin St Louis. Og Stuck Inside A Pillbox osv fra Dylans side.
Men hun har ingen mulig vinkling mot Islam.
De kan ikke benytte henne direkte.
Heller ikke den franske st Therese.
En kobling mot Frihetsstatuen, pinsemenigheter og slaveri gir derimot en generell mulighet slik dagens samfunn er lagt opp.

Men St Theresa som utgangspunkt gir kun mening i en europeisk sammenheng.
Selv Nietzsche i Sils Maria kan forstå meningen.
En amerikaner har ikke denne muligheten, heller ikke en jøde eller en muhammedaner.

Men hennes person lever videre.
Av den enkle grunnen at St Theresa antagelig forholder seg til Jesus som egypter.
Hun er nærmere Thomasevangeliet i Afrika enn katolisismen.