Ka mus?

Myten Om Sisyfos fra 1942 kan sees som et fransk overlevelsesprojekt (i angrep mot Sartres Kvalmen fra 1938) i møte med en eventuell skyld i jødeutryddelsene.

1 - 2 - 3.
Herved bevist.

Det vil si at Camus er algerier, og derfor vet at muslimer finnes, og har en viss forståelse for Rudolph Hess.
Men bevisførselen er tvilsom.
En pyramide er ingen sannhet.

Dessuten er undersøkelsen av Kafkas forfatterskap samtidig, om enn bortatt fra den opprinnelige versjonen med en påstand om at Dostojevskij var en selvmorder, egentlig ikke mulig å forestille seg innenfor bokas rammer.

Eksistensialismen forgreners seg med Sartre og Camus som et spørsmål om det er mulig å leve etter jødeutryddelsene.
Men Sartres Kvalmen er heller ikke noe argument for at han er moralsk overlegen i forhold til Camus.
Men de to setter dermed, uangrepet, standaren for at jødeutryddelsene virkelig er Frankrikes skyld.

Det fører til en benyttelse av Kafka.
Sett som en beskrivelse av at vi alle på sikt kommer til å dukke under i forhold til Usa.
Spørsmålet er om det er mulig å lese Borges fra den vinklingen.
Eller Olafur Johann Sigurdssons Reiret.

Island er ganske fraværende på kartet.