I Have A Dream

If I can dream out loud Martin?

Yea sure Elvis!

We have seen the Pins.
It was not a pretty sight.
But it was also the beginning of the end of both christinaity and the jews' religion.
Because those pins in reality is the sign of the beginning of the murder of Osiris in Egypt 1500 bc. And Osiris is the God the Jews are worshipping.
It is also Jesus' father.

I agree, totally.

And if we see Yoko as a female Power constellation by the jews, although as an understanding of the east as a help for that old time Osiris-religion....

Yea?

Then we have seen the end Twice.
By saying "Yea" to the death of Osiris, and "Yea" to Women-Power, the jewish religion also say "No" to themselves.
They were forced to the moment Virgin Mary told France she was no mother.

Aaaaah.
So what is your Dream my friend?

I dream of a Tyrrant.
A new Ceasar.
A really Evil kind of guy.
A 1000 ways worse than anything Nietzsche could dream of.
Something from the center of the earth, like the 2001- anthem.

Eh, isn't that Zarathustra?

You get my meaning.

Sure.
You mean someone strong enough to force the women into real powersearch themseves or?

No. I mean someone who don't bother.
Who don't give a fuck about it.
Who shoots them down like mad dogs.

Wow.
I can understand your point of view, but me myself will go on trying to get the women into their own graves themselves.

Weeeeeeeel.
We will see.
The total ending of Osiris will make way for a new God.
Or Osirs will rise up in South Africa.

Det hele var en jødisk sammensvergelse for faen!

Først ble Kennedy skutt.
Planlegningen av mordet på Brian begynte allerede i 1964.
Hendrix var i aksjon fra 1966.
Robert Kennedy ble myrdet for å fastsette en total manifestasjon.
Yoko var plassert hos Lennon i 1966.
Og hun gikk deretter på Brian for å sette igang en kjedereaksjon.
Brian hadde sitt innvielsesrituale på Monterey i 1967, med en liksomhistorie med nazi-Nico.

Drapet på Martin Luther King var en utprøvning av jødedommens mysterier.
På samme måten som oppsetningen av Kleopatras Pinner i 1877-1879.

Amerikanerne hadde ikke innsikt eller selvinnsikt til å skjønne det de gjorde på annen måte enn at de skjønte det morsomme med Martin (er) Ludder - That's King and Allright Mama.
Elvis viser den totale stupiditeten ved å iføre seg skinnbukse og jakke på Comeback konserten.
Dessuten er sangen Suspicious Minds et bevis på at Elvis som de fleste andre kun er med som en del av en lek.
(Jeg ser de lekelystne utenfor hos meg hver dag nå forresten, hvis det finnes interesserte eller levende der ute)

Davids hat mot Elvis rundt 1977 viser at han hadde vært med på planlegningen av coverup'ene, dvs Joplin, Morrison som en siste avslutning inntil Jaggers hat mot Hendrix hadde vokst mot for store høyder.
Bowie og Yoko var hele tiden ansatt av Dylan.

Brian ble livsviktig som motvekt mot Marin Luther som Apis-okse.
Og Hendrix rolle var dermed nettopp betydningen av Comeback Special.
Hendrix "virkeliggjør" traumet som en undersøkelse. Dvs Voldtekt av Brian.
Det er grunnen til at Dylan kan sende kisten på en så overlegen måte.

Elvis grunnlag som Konge er mildt sagt tvilsom.
Han har et latteranfall allerede i 1969.
Yoko har ingen problem i å tilstrebe seg makt.
Elvis lever med et Beatles-traume og tror det er strategisk klokt å knulle Yoko.
Deretter er veien til Yokos posisjon fastlagt, men hun er allikevel hele tiden ansatt av jødene, selv med sin muslimske anknytning senere.

Voldemort finner sin Yoko link med Waldau som på den strategiske plassen Knot-bye dreper sin søster.
Kvinnelig makt er generelt bestemt av myrding av søstre eller døtre ettersom de mangler et eget maktgrunnlag.

Lennon hadde hatt oppgaven med å opprettholde Yokos posisjon. Og ikke noe annet (bortsett fra selvhat for å ha myrdet enda en person).
Han tar livet av seg ved hjelp av Chapman i 1980 fordi Elvis var død.
Det var den eneste avslutningen for ham.
Han hadde holdt ut kun for å stå som en motvekt mot Yokos voksende posisjon.
Uten Elvis var Yoko i realiteten blitt en kvinnelig Osiris i Usa.
Yoko er selvfølgelig den virkelige Voldemort, og den makabre fremtoningen Bowie er kun et skyggebilde av henne.

Boy, you're gonna curry that weight. Garam Masala

Voldemort er en kvinnelig Osiris.
Ettersom konstellasjonen Osiris-Isis-Seth er en umulighet (utenfor en egyptisk sammenheng).
Og ettersom det kvinnelige grunnlaget mangler på en total måte.

Jeg vet jeg er en idiot, men er det ikke en mulighet for at et speilbilde av Egypts historie skjedde på 60-tallet med diverse sammenbrudd.
Og at avslutningen på det ikke var Brians død eller Janis.
Heller ikke Jim Morrison.

Men Martin Luther King som ble myrdet i Memphis i 1968.
Kongen som levde videre.
Det dreier seg om en Osiris-Apis etterligning.
Avdekket som at i det virkelige egyptiske sammenbruddet så var Apis blitt et bilde på Negeren.

Videre lesning

Kommer du til kapittel 6 i Stephen Kings The Gunslinger (første del av serien The Dark Tower) skjønner du at temaet Osiris, Isis og Seth ikke er like lett for alle.
Boka er fra 1978, 100 års feiringen av den første plasseringen av Kleopatras Pinner.
Og Stephen King beveger seg virkelig symbolsk i forhold til dette Bevisst eller ubevisst.

Der finner du The Man In Black (ironisert med science fiction og kampen mellom sorte og hvite som homofil kjærlighet i filmene Men In Black).
Og knullingen av en bardame, eldgammel og utbrukt, med et meget spesielt arr i pannen. Ironisert av skaperen av Harry Potter bøkene.
Og vi må med dette konstatere at Voldemort antagelig er en slags Heltefigur i bøkene om Harry Potter, eller i det minste en oppvåkning om Osiris.

Kan en mor drepe sin sønn?

Ja, blandt grisene i binger er dette en mulighet.

Men jeg tenkte idag å gi en forklaring på noe.
Da jeg kom tilbake til Brandbu så jeg moren min forklart på en fest, som et vanviddsbilde.
Jeg stilte meg ved en liten taterjente og snakket med henne.
Og deretter kom en lekker dame bort og lo hånlig av det scenarioet.
Jeg visste, slik jeg alltid har visst, at dette var to sider av moren min.
Og jeg har godtatt dette som nærmest en sannhet.
Grunnen til at jeg begynte å lytte til den merkelige konstellasjonen Theatre Of Tragedy var at de utforsket dette temaet, om enn via Black Metal.

Jeg er ikke interessert i Halve mennesker.

Harry Potter bøkene

Hva er spesielt med Potter serien?

At Raw Power Ling fortalte at hun hadde fått hele historien i en drøm.
Hun visste hvordan det kom til å ende.
Hun trengte bare å formidle sin visjon.

Og da den siste boka skulle skrives visste alle at Harry kom til å dø til slutt.
Det er slik det er.
Dessuten fantes det mange som ikke hadde glemt den gamle Kristus-myten.
Noen må ofres.
Og Harry kunne vanskelig være andre enn Jesus in disguise.
Det finnes for mange ingen annen virkelighet.

Vi kan anta at den siste boka ble totalt skrevet av 5 millioner amerikanere som i ren angst hadde tatt over Ling SS' hode.

Og da har vi kommet til kjærnepunktet ved kristendommen.
Etter Jesus er det ikke mulig å ofre seg på annen måte enn som en forlengelse av Jesus.
Med unntak av muslimsk etterligning av myten, med et voldelig tilsnitt.

Dette må derfor handle om Osiris.
Slaktingen av Apis-oksen.
Vi hadde som Nietzsche påstår virkelig Drept Gud med nedleggelsen av Osiris i Egypt.
Og vi må huske på at Jesus i møte med jødedommen også må forstås i lys av dette.
Han var kommet til et land som slaktet lam for å feire at de ikke var en del av Egypt.
En symbolsk slakting av Amon.

Samtidig må vi huske at slakting av Apis-oksen ikke er det samme som å drepe Osiris.
Heller ikke var jødedommens offerlam en konkret myrding av Amon selv om det grenser mot det.
Jødedommen må forstås som en bevaring av Gulloksen.
Det er grunnen til det sorte gromset innenfor religionen.
Forsøket på å beare Osiris via en forståelse av at alle andre hadde fornektet fyren.
De var de eneste som hadde forstått poenget.

Jesus ofrer seg dermed som en forlengelse og avslutning av Osiris' avskaffelse.
Han hadde i rollen som Johannes fisket Osiris opp av Nilen.
Og fortalte deretter at Osiris heretter var å forstå som I Himmelen.
Innenfor jødedommen var han opplagt ikke lengre.
Kun som et skrekkbilde.

Marias salving av Jesus' ben og hennes benyttelse av fisk som bilde på mennesker er skrekkvisjoner fra et marerittaktig Osiris-ståsted.
Osiris husker Zebraen og Løvinnen med fryk og avsky.

Samtidig er Jesus bevisst sin egen fortellings falskhet.
Han vet at Isis er den eneste og egentlige virkeligheten.
Faderen Sønnen og den Hellige Ånd betyr en redning av Osiris.
Men han forteller i Thomasevangeliet at han gir blanke faen i om noen snakker stygt om Faderen, likeså er han totalt likegyldig om noen rakker ned på Sønnen.
En nedrakning av Den Hellige Ånd er derimot totalt blasfemi.
Osisris eksisterer ikke uten som en del av Isis.
Han er i Himmelen fordi Isis også er der, slik han utfra Jesus' beregninger engang befant seg i Nilen.

Men faderen, Osiris, er heller ikke et viljeløst sjellett som Jesus har plassert i en luftballong.
Osiris kan derfor tolkes blandt annet som Randall Flagg.
Mens Isis på en absurd måte kan beskrives som den 120 år gamle tannløse negerdama Abagail som ironisk har plassert seg som en amerikansk negerslavinne med klokketro på det Gamle Testamentet.

Men Isis er den eneste Gudinnen.
Vi kan ane hennes totale godhet.
Det er Gud vi derfør bør bekymre oss for.

Vi har tross alt drept fyren.

Brilleglassene mine er av Titan

Jeg kjøpte dem nettopp fra Brillehjørnet på Gran.
Jeg er sikker på at hun sa at prisen var 900.-
Jeg ble ikke overrasket at prisen var 1800.- da jeg kom tilbake.
Hun hadde et kjede med en elefant i.
Fyren som jobbet der har jeg aldri sett før.

En cd lå i snøen da jeg kom dit.
Et kort lå i snøen ved bilen min utenfor Expert Gran igår.
Et tørkle med kors lå i snøen utenfor Gjøvik Sykehus da jeg dro derfra igår.
Moren min ligger i koma.
Jeg vil anta at hun har blitt mentalt drept på flere forskjellige måter.
Det er ikke sikkert det er benyttet direkte vold.
Vi lever alle etter tegn. Og angstbiterne vet å legge dem frem for å kvitte seg med sin egen.

Og jeg må komme meg ned til grunnplanet i min egen angst.
Dere kjenner alle til min benyttelse av sangen Nellie The Elephant tidlig i min diskusjon med David.
David jublet over tanken på Jackie som en elefant.
Men han må ha funnet en kile inn til mine traumer via dette.
Fordi hans egen angst var vekket.
Lou Reed traumet.

Always-pennene.
Jeg måtte få en tolkning om dette inn med teskje.
Og diverse mennesker har pepret meg med 100-vis av Always-penner.
Etter at butikken ble nedlagt ble moren min pepret med dem.
Og hun fant en viss ondskapsfull glede i dette.
Hun var ikke seg selv.

From Here To Eternity er forklaringen.
Filmen.
Med en klar anti-amerikansk holdning.
Antagelig jødisk.
Anklager om amerikas skyld i den 2 Verdenskrigen.
Bombingen av Japan.
Unnfallenhet i forhold til jødeutryddelsene.
Vi vet at dette stemmer, slik også det er mulig å se andre sider av denne 200 år lange historien.

"Here" kan tolkes som "Hair".
Og vi må anta at dette er en av betydningene til musicalen Hair's tittel.
Musikk var blitt det eneste virkelige.
Flukten er dessuten påfallende med From Here To Eternity.
Filmen fikk for voldsom applaus.
Den fikk for mange Oscars.
Blinding var erstattet med trussel om Døvhet.

Og Tore, mitt søskenbarn, var barn av 60-tallet.
Han kjente til musicalen Hair.
Og da han kom på besøk til Brandbu så han et bilde av meg rundt bilder av meg sammen med diverse kvinnelige søskenbarn og et bilde av min avdøde onkel.
På det spesiselle bilde var det meg i en lekepositur, og en Hårlokk av meg plassert ved siden av.

Han koblet Hair til Hear.
Og begynte å lære meg opp i musikk.
Han ga meg mengder med gamle singler...

Og Tore hadde rett.
Betydningen til min mor, om enn ubevisst, var en kobling mellom Hair og Hear.
Alwayspennene har mentalt ført meg inn i dette traumet.
Jeg har i 40 år virkelig Hatet det bildet.
Jeg har Hatet den hårlokken.
Og håret mitt er altfor langt.

Ønsket mor at jeg var en liten jente?

Tilbake til saken.
Hårlokken er en liten ubevisst beskyttelse av meg.
Bestefar var død.
Onkel var død.
Mine søskenbarn levde, men mor må ha vært redd for dem.
En av dem var døpt opp etter bestemor Lise.

Lie See.
Hear and get a glimpse of the truth.
Mor fant Astris dagbok for få år siden.
Hun bare visste (selvfølgelig) at noe var galt.

Jeg har begynt å like bildet av meg med den feminine hårlokken.
Jeg liker også mine nye briller.

Bestemor Lise

Min mors mor blir utfra alle beregninger målet for mine undersøkelser.
Noen må ha fått bestefar til å begynne å drikke for mye.
Noen må ha kommandert moren min til et tannlegekontor.
Noen må ha skapt voldsomme sjalusidramaer og var det ikke hun som flyttet møblene rundt i leiligheten så bestefar svimet rundt av alt kaoset?

Jo.
Bestemor var virkelig høvdingen.
Og hun var en fortsettelse av en kvinnelig bevisstgjøring som begynte med Anne og fortsette med oldemor Karen.
Problemet begynner med virkelig kvinnelig Makt, som jeg har påstått ved et par tilfeller før.
Lise hadde ikke noe slikt grunnlag.
Hun støttet seg til sin mann, kjøpmannen.

Opprøret mot henne kom umiddelbart med den første datteren.
Og Astri visste det manglende grunnlaget.
Det er årsaken til kravet hennes om kjoler og sko.
Men det var det siste hun skrev.
Og hun døde.

Kravet ble en kontrakt.
Og bestemor hadde plutselig fått et grunnlag.
Men det var et grunnlag som ingen kunne vite om.
Det er grunnen til at en viktig del av historien fikk sin fortsettelse.

Kan en datter ta styring over sin mor?

Ja, vi vet at dette har skjedd, selv om det er et tabubelagt emne.

Vi bruker Elisabeth som et eksempel på at det ikke skjedde. Selv om hun konkret påstår at hun hater moren sin enkelte plasser i sine skrifter.
Og vi bruker den første verdenkrigen som et bilde på en lekefull sammenbruddaktig slåsskamp mellom Friedrich og Elisabeth.
Og den andre verdenskrigen som et bilde på at moren Franceska kommer inn i stua og skriker: "Nei, nå får det være nok!"

Franceska hadde hele tiden vært et bilde og muliggjører for søknenes utforskning av livets mysterier.
Men moren må per definisjon framstå som Gudommelig og uskyldsren.
Det er årsaken til Elisabeths hat.

Det hjelper ikke at Franceska antagelig og så og si sikkert selv utforsket den franske revolusjonen i sin ungdom med utroskap mot sin preste-mann.
Heller ikke hjelper det mye å se Franceska som Gudommelig, men allikevel mulig å utforske via et speilbilde som Mary Wollenstonecraft Shelly antagelig er.

Vi må derfor huske Marquis de Sade og hans klare standpunkt.
Men vi må også huske på at det standpunktet kun ble muliggjort via en domina-kone (som visste at han ikke elsket henne) og de Sades utroskap med hennes søster.
I den lille trekanten gis det et lite rom inn til angrep på Morsrollen.
En sadistisk og onskapsfull lek som må ha vært ekstremt frigjørende og antagelig forklarer hele forfatterskapet.

Nein. Nein nein nei!

Bildet er av Toñi Salazar fra jenteduoen Azucar Moreno.
Og med det ganske tvetydige navnet må de ha fått en del tvilsomme insunasjoner, den verste antagelig Mick Jaggers tilknytning (Azucar Moreno handler i motsetning til Brown Sugar ikke om negerhat og latterliggjøring av Jimi Hendrix' mor).

Det handler heller ikke om søskenkjærlighet.

Før man brenner etterlatte skrifter bør de publiseres på nettet.

Men jeg velger her å anonymisere i Hess' ånd.

Kjære *

Her skal du få deg en god latter, men det er fullt alvor fra min side.
Jeg er helt oppmerksom på at det er dumt å skrive slik som jeg gjør, men kan ikke la være allikevel.
Her har du historien.
Da jeg kom på * ikveld (jeg er nettopp kommet hjem fra festen) så jeg at du danset så svært med din venn, ja du vet selv hvem jeg sikter til. Jeg tok meg ingen større notis av det, men så forsøkte jeg å få danse med deg, men det var svært vanskelig. Hadde jeg ikke tilfeldigvis truffet deg i gangen utenfor garderoben, så var det vel ikke blitt noen dans med meg i det hele tatt.
Dette kunne selvfølgelig ikke du noe for. Gutten sto inne i salen og så dumt på meg like før du kom ut av garderoben. Men han er vel glad i deg slik som jeg er, så det var ingenting å si på.
Senere på natten, da vi satt på krakken og snakket med *, du ville enda ikke danse fordi du var så trett sa du, kom * og ville danse med deg. Da ble du med, da var visst trettheten som blåst bort. Unnskyld at jeg er spydig men det var nå engang slik det foregikk, ikke sant? En annen ting som jeg syntes var litt rart var at den lille stunden du danset med meg var du visst i dårlig humør, men både før og etter jeg danset med deg strålet du som en sol. Det er jo en svært kjekk gutt så jeg må nok finne meg i at jeg er utkonkurert., men Gud skal vite at det var vondt.
Hadde du enda sagt fra med en gang da vi danset sammen. Straks etter at dere danset en dans gikk dere inn i restauranten, var det for å gi meg anledning til å stikke av ubemerket? Jeg benyttet da også anledningen delvis, for jeg skjønte at du ville bli kvitt meg.
Da dere var i restauranten gikk jeg som sagt ut og ventet der til festen var slutt for om mulig å få treffe deg igjen. Jeg så deg komme ut på trappen, hvor du ventet på din nye kavaler, så ny er vel han vel kanskje ikke. Dere gikk så hjem til deg, jeg så dere til og med gikk inn og hørte at døren ble låst. Og så var det vel "fortsettelse følger". Unnskyld at jeg spionerte, kunne ikke la være.
Tilslutt: Det er en skam å si det, men jeg gjør det allikevel: Inatt er det første gang jeg har måttet felle tårer for en pike.
Takk for alt og lykke til med den nye.

Et livslangt projekt

Det kan kanskje virke som en absurd selvmotsigelse å lage en blogg om privatlivets fred, utfra forutsetningen at poenget med å skrive er å skrive for noen, men ikke uten at skribenten vet at mottakeren leser det.

Den eneste måten dette kan gjøres åpenlyst i praksis er at skribenten er Død.
Etterlatte skrifter.
Slik Hesses Steppeulven utforsker dette og han gjør det på den glimrende måten at han har bodd hos en gammel tante og "glemt igjen" notatene. og tante Hess formidler heller ikke dette offisielt.
En nevø gjør dette, med noen utdypende kommentarer.

Den som har fantasi kan forestille seg tanten egentlig leser dette i total ensomhet, og at nevøen kun er en avgreining av henne.
En sladrehank.
En del av et lite edderkoppnett.

Et opplagt spørsmål er hvordan dette kan lede fram til Elisabeth Nietzsches Wille Zur Macht.
Men vi vet allikevel at det gjør nettopp det.
Med den ganske interessante vinklingen at Hermann og Tante Hess kan og må medføre spørsmålet om Tante Hess og hennes datter Sylvia Plath, eller Ingeborg Bachman.

Altså: Er kvinnelig Maktønske og mulighet til dette begrenset av kvinners tendens til å snoke i andres privatliv?
Og er dette kun interessant i forhold til Mor-Datter scenarioet?