Før man brenner etterlatte skrifter bør de publiseres på nettet.

Men jeg velger her å anonymisere i Hess' ånd.

Kjære *

Her skal du få deg en god latter, men det er fullt alvor fra min side.
Jeg er helt oppmerksom på at det er dumt å skrive slik som jeg gjør, men kan ikke la være allikevel.
Her har du historien.
Da jeg kom på * ikveld (jeg er nettopp kommet hjem fra festen) så jeg at du danset så svært med din venn, ja du vet selv hvem jeg sikter til. Jeg tok meg ingen større notis av det, men så forsøkte jeg å få danse med deg, men det var svært vanskelig. Hadde jeg ikke tilfeldigvis truffet deg i gangen utenfor garderoben, så var det vel ikke blitt noen dans med meg i det hele tatt.
Dette kunne selvfølgelig ikke du noe for. Gutten sto inne i salen og så dumt på meg like før du kom ut av garderoben. Men han er vel glad i deg slik som jeg er, så det var ingenting å si på.
Senere på natten, da vi satt på krakken og snakket med *, du ville enda ikke danse fordi du var så trett sa du, kom * og ville danse med deg. Da ble du med, da var visst trettheten som blåst bort. Unnskyld at jeg er spydig men det var nå engang slik det foregikk, ikke sant? En annen ting som jeg syntes var litt rart var at den lille stunden du danset med meg var du visst i dårlig humør, men både før og etter jeg danset med deg strålet du som en sol. Det er jo en svært kjekk gutt så jeg må nok finne meg i at jeg er utkonkurert., men Gud skal vite at det var vondt.
Hadde du enda sagt fra med en gang da vi danset sammen. Straks etter at dere danset en dans gikk dere inn i restauranten, var det for å gi meg anledning til å stikke av ubemerket? Jeg benyttet da også anledningen delvis, for jeg skjønte at du ville bli kvitt meg.
Da dere var i restauranten gikk jeg som sagt ut og ventet der til festen var slutt for om mulig å få treffe deg igjen. Jeg så deg komme ut på trappen, hvor du ventet på din nye kavaler, så ny er vel han vel kanskje ikke. Dere gikk så hjem til deg, jeg så dere til og med gikk inn og hørte at døren ble låst. Og så var det vel "fortsettelse følger". Unnskyld at jeg spionerte, kunne ikke la være.
Tilslutt: Det er en skam å si det, men jeg gjør det allikevel: Inatt er det første gang jeg har måttet felle tårer for en pike.
Takk for alt og lykke til med den nye.