Harry Potter bøkene

Hva er spesielt med Potter serien?

At Raw Power Ling fortalte at hun hadde fått hele historien i en drøm.
Hun visste hvordan det kom til å ende.
Hun trengte bare å formidle sin visjon.

Og da den siste boka skulle skrives visste alle at Harry kom til å dø til slutt.
Det er slik det er.
Dessuten fantes det mange som ikke hadde glemt den gamle Kristus-myten.
Noen må ofres.
Og Harry kunne vanskelig være andre enn Jesus in disguise.
Det finnes for mange ingen annen virkelighet.

Vi kan anta at den siste boka ble totalt skrevet av 5 millioner amerikanere som i ren angst hadde tatt over Ling SS' hode.

Og da har vi kommet til kjærnepunktet ved kristendommen.
Etter Jesus er det ikke mulig å ofre seg på annen måte enn som en forlengelse av Jesus.
Med unntak av muslimsk etterligning av myten, med et voldelig tilsnitt.

Dette må derfor handle om Osiris.
Slaktingen av Apis-oksen.
Vi hadde som Nietzsche påstår virkelig Drept Gud med nedleggelsen av Osiris i Egypt.
Og vi må huske på at Jesus i møte med jødedommen også må forstås i lys av dette.
Han var kommet til et land som slaktet lam for å feire at de ikke var en del av Egypt.
En symbolsk slakting av Amon.

Samtidig må vi huske at slakting av Apis-oksen ikke er det samme som å drepe Osiris.
Heller ikke var jødedommens offerlam en konkret myrding av Amon selv om det grenser mot det.
Jødedommen må forstås som en bevaring av Gulloksen.
Det er grunnen til det sorte gromset innenfor religionen.
Forsøket på å beare Osiris via en forståelse av at alle andre hadde fornektet fyren.
De var de eneste som hadde forstått poenget.

Jesus ofrer seg dermed som en forlengelse og avslutning av Osiris' avskaffelse.
Han hadde i rollen som Johannes fisket Osiris opp av Nilen.
Og fortalte deretter at Osiris heretter var å forstå som I Himmelen.
Innenfor jødedommen var han opplagt ikke lengre.
Kun som et skrekkbilde.

Marias salving av Jesus' ben og hennes benyttelse av fisk som bilde på mennesker er skrekkvisjoner fra et marerittaktig Osiris-ståsted.
Osiris husker Zebraen og Løvinnen med fryk og avsky.

Samtidig er Jesus bevisst sin egen fortellings falskhet.
Han vet at Isis er den eneste og egentlige virkeligheten.
Faderen Sønnen og den Hellige Ånd betyr en redning av Osiris.
Men han forteller i Thomasevangeliet at han gir blanke faen i om noen snakker stygt om Faderen, likeså er han totalt likegyldig om noen rakker ned på Sønnen.
En nedrakning av Den Hellige Ånd er derimot totalt blasfemi.
Osisris eksisterer ikke uten som en del av Isis.
Han er i Himmelen fordi Isis også er der, slik han utfra Jesus' beregninger engang befant seg i Nilen.

Men faderen, Osiris, er heller ikke et viljeløst sjellett som Jesus har plassert i en luftballong.
Osiris kan derfor tolkes blandt annet som Randall Flagg.
Mens Isis på en absurd måte kan beskrives som den 120 år gamle tannløse negerdama Abagail som ironisk har plassert seg som en amerikansk negerslavinne med klokketro på det Gamle Testamentet.

Men Isis er den eneste Gudinnen.
Vi kan ane hennes totale godhet.
Det er Gud vi derfør bør bekymre oss for.

Vi har tross alt drept fyren.