Brilleglassene mine er av Titan

Jeg kjøpte dem nettopp fra Brillehjørnet på Gran.
Jeg er sikker på at hun sa at prisen var 900.-
Jeg ble ikke overrasket at prisen var 1800.- da jeg kom tilbake.
Hun hadde et kjede med en elefant i.
Fyren som jobbet der har jeg aldri sett før.

En cd lå i snøen da jeg kom dit.
Et kort lå i snøen ved bilen min utenfor Expert Gran igår.
Et tørkle med kors lå i snøen utenfor Gjøvik Sykehus da jeg dro derfra igår.
Moren min ligger i koma.
Jeg vil anta at hun har blitt mentalt drept på flere forskjellige måter.
Det er ikke sikkert det er benyttet direkte vold.
Vi lever alle etter tegn. Og angstbiterne vet å legge dem frem for å kvitte seg med sin egen.

Og jeg må komme meg ned til grunnplanet i min egen angst.
Dere kjenner alle til min benyttelse av sangen Nellie The Elephant tidlig i min diskusjon med David.
David jublet over tanken på Jackie som en elefant.
Men han må ha funnet en kile inn til mine traumer via dette.
Fordi hans egen angst var vekket.
Lou Reed traumet.

Always-pennene.
Jeg måtte få en tolkning om dette inn med teskje.
Og diverse mennesker har pepret meg med 100-vis av Always-penner.
Etter at butikken ble nedlagt ble moren min pepret med dem.
Og hun fant en viss ondskapsfull glede i dette.
Hun var ikke seg selv.

From Here To Eternity er forklaringen.
Filmen.
Med en klar anti-amerikansk holdning.
Antagelig jødisk.
Anklager om amerikas skyld i den 2 Verdenskrigen.
Bombingen av Japan.
Unnfallenhet i forhold til jødeutryddelsene.
Vi vet at dette stemmer, slik også det er mulig å se andre sider av denne 200 år lange historien.

"Here" kan tolkes som "Hair".
Og vi må anta at dette er en av betydningene til musicalen Hair's tittel.
Musikk var blitt det eneste virkelige.
Flukten er dessuten påfallende med From Here To Eternity.
Filmen fikk for voldsom applaus.
Den fikk for mange Oscars.
Blinding var erstattet med trussel om Døvhet.

Og Tore, mitt søskenbarn, var barn av 60-tallet.
Han kjente til musicalen Hair.
Og da han kom på besøk til Brandbu så han et bilde av meg rundt bilder av meg sammen med diverse kvinnelige søskenbarn og et bilde av min avdøde onkel.
På det spesiselle bilde var det meg i en lekepositur, og en Hårlokk av meg plassert ved siden av.

Han koblet Hair til Hear.
Og begynte å lære meg opp i musikk.
Han ga meg mengder med gamle singler...

Og Tore hadde rett.
Betydningen til min mor, om enn ubevisst, var en kobling mellom Hair og Hear.
Alwayspennene har mentalt ført meg inn i dette traumet.
Jeg har i 40 år virkelig Hatet det bildet.
Jeg har Hatet den hårlokken.
Og håret mitt er altfor langt.

Ønsket mor at jeg var en liten jente?

Tilbake til saken.
Hårlokken er en liten ubevisst beskyttelse av meg.
Bestefar var død.
Onkel var død.
Mine søskenbarn levde, men mor må ha vært redd for dem.
En av dem var døpt opp etter bestemor Lise.

Lie See.
Hear and get a glimpse of the truth.
Mor fant Astris dagbok for få år siden.
Hun bare visste (selvfølgelig) at noe var galt.

Jeg har begynt å like bildet av meg med den feminine hårlokken.
Jeg liker også mine nye briller.