Ja, vi vet at dette har skjedd, selv om det er et tabubelagt emne.
Vi bruker Elisabeth som et eksempel på at det ikke skjedde. Selv om hun konkret påstår at hun hater moren sin enkelte plasser i sine skrifter.
Og vi bruker den første verdenkrigen som et bilde på en lekefull sammenbruddaktig slåsskamp mellom Friedrich og Elisabeth.
Og den andre verdenskrigen som et bilde på at moren Franceska kommer inn i stua og skriker: "Nei, nå får det være nok!"
Franceska hadde hele tiden vært et bilde og muliggjører for søknenes utforskning av livets mysterier.
Men moren må per definisjon framstå som Gudommelig og uskyldsren.
Det er årsaken til Elisabeths hat.
Det hjelper ikke at Franceska antagelig og så og si sikkert selv utforsket den franske revolusjonen i sin ungdom med utroskap mot sin preste-mann.
Heller ikke hjelper det mye å se Franceska som Gudommelig, men allikevel mulig å utforske via et speilbilde som Mary Wollenstonecraft Shelly antagelig er.
Vi må derfor huske Marquis de Sade og hans klare standpunkt.
Men vi må også huske på at det standpunktet kun ble muliggjort via en domina-kone (som visste at han ikke elsket henne) og de Sades utroskap med hennes søster.
I den lille trekanten gis det et lite rom inn til angrep på Morsrollen.
En sadistisk og onskapsfull lek som må ha vært ekstremt frigjørende og antagelig forklarer hele forfatterskapet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar